Høst på palmeøya – oppsummering etter sesongen pluss video

Vi er godt i gang med høsten og mørket spiser opp mer og mer av døgnet for hver dag som går frem mot jul. Etter en heller kjølig vår og treg start på sommeren 2015 ble sensommer og høsten svært bra – og reddet det som kunne ha blitt en av de dårligste vekstsesongen på lang tid.

Yucca filamentosa i blomst

Veksten kom sent i gang i år og de varmekjære vekstene i hagen imponerte ikke akkurat. Men noen unntak var det, som f.eks. den etterhvert så store tua med Yucca filamentosa. Den imponerte med å sende opp to enorme blomsterstengler på godt over en og en halv meter. Planten stod i blomst i nærmere fire uker og var et imponerende syn der den stod i hagens midtpunkt.

Det må legges til at denne planten aldri har blitt beskyttet mot nedbør eller kulde. Den har stått i vanlig jord nå i fem år, og har klart seg overraskende bra (bank i bordet). Det må likevel sies at dette er unntaket blant yucca. Yucca gloriosa og aloifolia trenger begge god drenering og beskyttelse mot vinternedbør.

Yucca filamentosa, T. fortunei

Når det gjelder palmene i hagen har de vokst middels godt. Ingen rekordsommer men helt akseptabelt. Jeg plantet en ny stor vindmøllepalme (Trachycarpus fortunei) på forsommeren, denne satte 3 nye vifter og har to til på vei opp. En liten T. wagnerianus satte to vifter. Også denne plantet i år. Mine to selvsådde og små T. princeps satte to vifter hver, men begge disse står litt for tørt og har nok blitt holdt litt tilbake av denne grunn. Det ser hittil ikke ut til at disse vokser noe tregere enn den ordinære vindmøllepalmen. De hevdes også å være minst like vinterherdig, men ettersom de i liten grad er utprøvd, tar jeg ingen sjangser når det kommer til vinternedbør. Derfor har disse to en stamp over seg som holder nedbøren borte fra planten.

Trachycarpus princeps

Når det gjelder de etterhvert så mange Cordyline australis i hagen så imponerer disse år for år. Det er nesten så de fnyser av en kjølig sommer. Min største plante frøs ned vinteren 2012/13 og har på tre sesonger vokst tilbake fra rota og er nå 167 cm høy. Jeg er bokstavelig talt mektig imponert. Mine C. australis ‘Red star’ er ikke fult så herdig og sist vinter mistet jeg en av tre planter. De gjenværende to plantene mistet en del blader og så lenge nokså stygge ut. Men begge to har kommet sterkt tilbake uten at de mistet høyde. Den ene av de to har nå en stamme på nærmere 5–60 cm!

Andre planter som imponerte var denne kaktustua. Den hadde mer enn ti flotte gule blomster. Riktignok var bladveksten noe beskjeden med «miniatyrblader» i år men blomstringen var det ingenting å utsette på.

Opuntia humifusa i blomst

Mine stuearalia (Fatsia japonica) som nå har vokst tre år på friland har prestert helt OK. Ingen imponerende vekst men heller ikke dårlig. Derimot sådde jeg et stort antall nye planter i vår og de har vokst særdeles godt i potter utendørs. Så jeg mistenker kanskje at jeg må vanne og gjødsle mer neste år, eventuelt foreta noe jordforbedring der hvor de vokser.

Bananplantene (Musa sikkimensis) i hagen ble overvintret frostfritt og kjølig og plantet ut igjen på forsommeren. Som nevnt innledningsvis var våren og sommeren ekstra kjølig så veksten kom nok ikke skikkelig i gang før godt ut i juli. Men når de først kom i gang var det ingenting som stoppet de. Plantene ble ikke så mye høyere i år men vokste likevel godt med svært store blader med flott rødfarge på undersiden av bladene. Dessverre ødela den tidvis sterke vinden mye gjennom sesongen.

Etter å ha forsøkt å pakke inn bananplantene i isolasjon på vekststedet noen år på rad for å bevare stammen har jeg kommet til den konklusjonen at den beste løsningen er å overvintre disse kjølig og frostfritt innendørs. Dette er enklest og gir størst suksessrate.

Ulempen ved denne metoden er at de fort kan bli for store til å hanskes med. Men så lenge de ikke blir for store er de enkle å grave opp uten for stor rotklump. Når våren er kommet skikkelig i gang starten av mai er det på tide å plante ut plantene igjen. Men det er nok alltid en fordel å gi planten en «kick-start» innendørs i varme for å få i gang rotvekst og bladvekst. Plant bananplanten i en potte med litt ny jord og gi litt vann. En 5-7 dager inne vil nok være gunstig. Men vær klar over at den fine bladveksten planten får inne ikke vil klare seg ute i sterk vind og sollys. Så ikke avvent for lenge med å plante den ut heller.

Musa sikkimensis

Så når alt kommer til alt så har det tross alt vært en helt kurrant vekstsesong. Nå gjenstår det å se hvordan vinteren utarter seg. Som alltid håper jeg på en mild vinter, men gjerne med litt mindre nedbør enn normalt. Det gir det beste utgangspunktet for en sterk vekstsesong til neste år!

Frilandsspiring – nøkkelen til suksess med palmer i Norge

Trachycarpus wagnerianus som spirte på friland august 2011. Fotografert mars 2012.

Det er ikke garantert at man lykkes med sin første palme man har kjøpt på et hagesenter. Mange faktorer spiller inn.

Disse palmene er som oftest importerte fra land som Spania, Brasil eller Taiwan. Palmene har i mange tilfeller vokst opp under helt andre klimatiske forhold mot det de møter i vårt klima.Som oftest har plantene helt andre egenskaper, og er ikke fult så herdige som palmer dyrket fra frø i vårt klima. I noen tilfeller er også palmene dyrket i store drivhus i Nederland, og vil i mange tilfeller være presset for hardt med svak vekst for å sendes hurtigst mulig ut på markedet.

I tillegg er ofte de norske prisene to-tre ganger så mye som man betaler i England eller Tyskland. Med andre ord, kvalitet og pris står ikke alltid i forhold til hverandre.

Det er ikke noe galt i å ville ha en «instant effect». Kjøp gjerne den store flotte palmen, men sørg for at røttene følger med. En palme uten røtter i norsk klima overlever neppe lenge. Vær i alle fall klar over at det ikke er noen garanti for at palmen overlever ekstrem kulde den dagen den blir testet for alvor.

Så hva bør man gjøre? Å så palmefrøene direkte på friland. Trachycarpus fortunei og wagnerianus spirer uten problem på friland i sør-Norge i løpet av sommeren og høsten. Fordelen er at naturen velger ut de sterke individene fra dag en. Kanskje er det bare 1 av 50 som vil klare den strenge kulden 10 år frem i tid. Derfor er frilandsspiring meget aktuelt for å dyrke frem bærekraftige palmer egnet for norsk klima.

Det kan godt være du er ekstremt heldig og kjøper en importert palme som klarer en isvinter, men sannsynligheten for det er små. Derfor kan det være lurt som en forsikring å dyrke sine egne palmer til å utvide samlingen med over tid slik at du gjerne sitter igjen med noen fine eksemplar når de svake individene ryker til. For sannsynligheten for at det kommer en isvinter i fremtiden til tross for global oppvarming, er stor.

Kjøp gjerne et hundretalls frø av ønsket art. Jeg anbefaler Trachycarpus wagnerianus. I fjor vår sådde jeg 100+ frø og et tjuetalls frø spirte på sommeren. Flertallet eller så og si alle klarte denne milde vinteren. De som ikke spirte i fjort spirer sannsynligvis utover våren. Jeg lar de vokse en sesong til før jeg potter de opp og dyrker de i potter noen år. Ved at de utsettes for årstidene fra dag en er viktig for å luke bort svake individ. Vi er tross alt ikke interessert i de likevel. Om 5-10 år vil du ha store fine palmer som utkonkurrerer importerte i vekst uten problem.

Frilandsspiring har vært utprøvd i Danmark i over et tiår og har levert gode resultat. Henrik Pedersen fra Frilandspalmer er en av pionerene her.

Skal vi i fremtiden kunne dyrke palmer i private og offentlige hager i Norge er dette eneste veien fremover. Frø er relativt billig selv når man bestiller noen hundre så jeg anbefaler å kjøpe så mange du har råd til og så i en opphøyd plantekasse i sol men skjermet fra den værste vinden. Ta tiden til hjelp så vil du om 5-10 år ha noen fantasisk flotte, sunne og hurtigvoksende palmer!

Palmer for et vestlandsk klima

Trachycarpus fortunei

Vestlandet har et kjølig temperert klima med mye nedbør. Vintrene har en gjennomsnittemperatur som ligger over null grader over det meste av vestlandet, og somrene er gjennomgående svale uten de helt store sommertemperaturene. Det at den kaldeste vintermåneden ikke har temperatur under null gjør oss i stand til å dyrke et lite utvalg av palmer.

Det er mange vinterherdige palmer, faktisk finnes det palmer som kan tåle temperaturer ned mot 20-25 minusgrader. Felles for disse er at de krever nokså høye sommertemperaturer. Noe vi ikke har. Derfor er utvalget ganske begrenset.

Men i fjellene i Kina vokser Vindmøllepalmen (Trachycarpus fortunei), og nettopp denne palmen har siden 1800-tallet vært populær i nordvest-Europa, hovedsaklig i Frankrike, Italia og England. Palmen vokser godt selv ved lave sommertemperaturer og kan overleve temperaturer ned mot 17 minus. Som en hovedregel vil jeg fraråde å dyrke disse uten beskyttelse hvis temperaturen regelmessig faller under 10 minus om vinteren. Såpass marginer bør man ha. Selv om palmen kan overleve 17 minus vil palmen kunne få omfattende skade ved langvarige temperaturer under 10 minus. Men i de mildeste områdene på vestlandet går temperaturen sjelden under 5-10 minus, så mange kan ha glede av disse uten for mye bekymring.

Trachycarpus wagnerianus

En nært beslektet palme som sannsynligvis er resultat av nøye utvelgelse av Vindmøllepalmens ønskede kvaliteter, er Trachycarpus wagnerianus. Denne har mindre og stivere blader og egner seg bedre i områder med mye vind. Skade fra tung snø vil også være mindre. Dette er en svært godt egnet palme for vårt område.

Felles for alle palmer i vårt fuktige klima er at de bør ha god drenering. En god idé er å plante palmer i opphøyde bed eller 5-10 cm over opprinnelig terrenghøyde slik at palmen vokser på en kul. Da vil overskuddsvann drenere fortere bort fra stammen. Noe som kan være svært viktig mens palmen er i etableringsfasen/ung.

Fra mer hjemlige trakter har vi den Europeisk viftepalmen, også kalt Middelhavspalme (Chamaerops humilis). Denne er noe mindre herdig og liker ikke for mye vinterfukt, men tåler mye vind. For å lykkes med denne bør den beskyttes mot vinternedbør.

Desverre finnes det ikke spesielt herdige fjærpalmer egnet for vårt klima. Det nærmeste vi kommer er den Chilenske vinpalmen (Jubaea chilensis) men denne vokser veldig seint og bør med fordel beskyttes mot vinternedbør. Gelepalme (Butia capitata) vokser noe raskere i vårt klima men tåler mindre kulde, normalt ikke under minus 9 grader. Den må derfor beskyttes de fleste vintrer. Det finnes kryssninger mellom disse palmene som kan være verdt å prøve, men de har blitt lite utprøvd og fallhøyden er stor.

Skal man med andre ord satse på en bestemt palme til hagen uten å måtte bekymre seg for å måtte beskytte palmen i en normal-vinter bør man velge Trachycarpus wagnerianus, alterantivt Vindmøllepalmen hvis du planter den i le fra vinden. Men som en forsikring ville jeg alltid hatt liggende klar noen lag med plante-fleece når det er fare for temperaturer under minus 10 grader. Husk bare at palmen ikke liker å være innpakket for lenge uten luftsirkulasjon, det kan gjøre vondt værre!